Bevaringslover er eit viktig moment i fysikken. Når ein storleik er bevart, innebærer det at storleiken er like stor før som etter reaksjonen. Det vil sei at summen av positiv og negativ ladning er lik før og etter reaksjonen! Dette kjem me meir inn på seinare. Men kva er eigentleg bevaringslover? Kva kan dei brukast til?

tydar rett og slett at masse er energi! Energien er lik massen multiplisert med kvadratet av lysets hastigheit! Her er c ein konstant, lysets hastighet og er lik 3,0x10^8 m/s. Denne konstanten er for seg sjølv ganske stor, og gjer dermed at forskjellige massar får stor energi! Denne formelen er verdas mest berømte og nyttefulle formelen. Albert Einstein produserte denne formelen som ein følgje av første relativitetsteori i 1905. Formelen står bak atombomba og atomkraftverk, som er meir formulert i linkane til venstre.

Forklaring bak formelen til Einstein

Einstein formidla eit bodskap, eit revolusjonerande bodskap, nemlig at masse og energi er i forkjellige former av den samme tingen! Dette er jo heilt genialt. Dette seier at masse kan omformast til energi og omvendt. Eg vil forklare dette med eit enkelt eksempel:


Eit enkelt hydrogenatom har massen 0.000 000 000 000 000 000 000 000 001 672 kg. Dette er sjølvsagt mikroskopisk lite. Men for å få eit litt meir realistisk bilete av formelen, tar eg med fleire atom for å representere ein gjenstand eller form: I ein kilo med vatn, er den totale massen til hydrogenatoma ca 0.111 kg. Ved bruk av Einsteins geniale formel fortel den mengda av energien denne massen ville vert lik, dersom det plutselig skulle blitt omgjort til energi! Energien er lik massen multiplisert med kvadratet av lysets hastigheit:





Dette er ein ekstrem stor energimengd. Den totale energien (inkludert oksygenatoma) kan samanliknast med å brenne oppmot 10 millionar liter av bensin! Dette er ganske rart å tenkje over. Men kvifor blir ikkje dette brukt som "atomvåpen" dersom energien er så ekstremt høg?


Bevaringslover for kjernereaksjonar


Energibevaringsloven:
Totalenergien er bevart i alle kjernereaksjonar.
Bevaring av antall nukleoner:
nukleontalet er bevart i alle kjernereaksjonar. Det treng ikkje vere lik mengd nøytron før ein kjernereaksjon som etter kjernereaksjonen, det same gjeld for proton! Men summen av nøytron og proton er den same før som etter reaksjonen!
Bevaring av ladning:
ladninga er bevart i alle kjernereaksjonar. Summen av negativ og positiv ladning før reaksjonen er lik summen av negativ og positiv ladning etter reaksjonen.
(http://no.wikipedia.org/wiki/Bevaringslov)


Kjelder: